20. november 2010

Rose Tremain: Trespass

Boka er en samling portretter av mennesker som av ulike grunner har havnet i Cevennes – et noe dystert område i Sør-Frankrike utenfor allfarvei. Historiene deres er satt sammen i et nennsomt puslespill.

Her finner vi high-end antikvitetshandleren fra London som har mistet ”touchen” og må gi opp butikken som nå går dårlig. En vemodig historie, men kanskje også en lettelse siden han uansett syntes det var smertefullt å skille seg av med de høyt elskede gjenstandene som han kaller ”my precious”.
Blakk oppsøker han sin lesbiske søster som er bosatt i Cévennes sammen med sin partner. Gnisten har gått ut av dette forholdet for lenge siden, søsteren blir aldri ferdig med sitt bokprosjekt med den tittelen ”Gardening without water” – hvordan lage vakre hager i Sør-Frankrike hvor tilgangen på vann er sparsom. Singel i ulike farger er en nøkkel her. Partneren maler dårlige akvareller og er mildt sagt lite begeistret for feinschmeckeren av en svoger som skal campere med dem ”inntil han finner et hus å kjøpe i nærheten”.
I ett av husene han vurderer bor en gammel alkoholisert einstøing av en franskmann som vil selge barndomshjemmet til ublu overpris. Det er vanskelig fordi søsteren bor innen synsvidde i en stygg moderne villa. Slikt vil ikke utlendinger ha i synsfeltet når de er på ferie selvsagt. Han setter alt inn på å få henne vekk – metodene han bruker er hva man kan vente av en mann som ikke har personlig hygiene, og vasker klærne ved å henge dem på tørkesnora i regnvær.
På tross av at boka kunne ha hett tapte sjeler, og at settingen er ganske skyggefull anbefaler jeg denne varmt. Portrettene er så godt tegnet at jeg levde intenst med dem og har dem med meg lenge etter at jeg leste boka. Språket er en nytelse fra a til å. Temaet er som tittelen sier – grenseoverskridelse i mange fasetter. Den har en slutt som kaster lys inn i denne noe skyggefulle dalen.    

2 kommentarer:

  1. En av mine favorittbøker fra 2009.

    SvarSlett
  2. Som det framgår av Lars sin kommentar dilter jeg i hans litterære fotspor - bare laaangt etter.

    SvarSlett