11. november 2010

Booker


I år, som i fjor, hadde jeg som prosjekt å leses de nominerte til Booker-prisen før vinneren ble annonsert. Og akkurat som sist rakk jeg ikke igjennom alle, ei heller hadde jeg like lyst til å lese alle – men prosjektet er likevel ikke mislykket, det er en super måte å lese mange gode nye bøker på.

Her følger en kort oversikt over de jeg rakk å lese, kanskje noen har gode råd om de gjenstående?

Room av Emma Donoghue

En kvinne er innesperret i et rom i hagen, overgriperen kommer med mat og bøker, hun blir gravid og føder en sønn. Bokens forteller er hennes fem år gamle sønn som beskriver den eneste verden han kjenner – den som rommes inne i rommet. Boken er selvsagt inspirert av Fritzl saken fra Østerrike.

En fantastisk bok synes jeg, selv om noen nok vil synes den er litt makaber.





In A Strange Room av Damon Galgut

En bok med tre fortellinger, hver fortelling er en mellomting mellom en reiseskildring og et drama. Hovedpersonen Damon møter en mystisk tysker, Reiner. Det oppstår en tett forbindelse mellom de to og de reiser sammen på en stor vandring i Afrika. Damon prøver å løsrive seg fra Reiners innflytelse og vandringene er også en indre kamp i Damon: skal han bare følge med eller skal han ta sine egne valg. Forfatteren er sørafrikaner og jeg synes jeg kan høre ekko av Coetze i teksten.

Vel verdt å lese, en god leseopplevelse




The Finkler Question av Howard Jacobson

Vinneren av årets Booker.
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si om denne. Den er Woody Allensk morsom, med små morsomheter på nesten hver side, i tilegg til at hele historien er grunnleggende morsom. Hovedpersonen er nemlig en middelaldrende brite som får det for seg at han egentlig er jøde. Det skyldes ikke minst at noen av hans beste venner er jøder og han vil gjerne være morsom og samtidig tynget av historien slik som dem. Hans beste venn heter Finkler og vår mann omtaler derfor alle jøder som Finklers, oppkalt etter vennen. Slik kan han diskutere the Finkler Question fra alle mulige vinkler.

Personlig syntes jeg ikke at jeg klarte å leve meg inn i historien, den angikk ikke meg, mulig at det var derfor jeg ikke likte den – på tross av at den er morsom.


C av Tom McCarthy

Serge Carrefax blir født samtidig med den trådløse radioen og hans liv blir på mange måter en parallel til nettverk og usynlige koblinger. Boken klarer å både være eksperimentell og historiedrevet der vi følger Serge fra skole til tjeneste i første verdenskrig og påfløgende narkomane tendenser i tyvetallets London. En bok om koder, mønstere og nettverk.

Kan anbefales.



De jeg ikke rakk å lese
Parrot And Olivier In America av Peter Carey
The Long Song av Andrea Levy

1 kommentar:

  1. Den eneste jeg har lest er Room. Og den har jeg visst ikke kommet helt igjennom ennå. Jeg er enig i at den er godt skrevet, men jeg hadde litt for stort ubehag ved å lese den lille guttens skildringer av den eneste verdenen han kjenner: den bittelille kjellerleiligheten de bor i. Det tragiske i historien ble litt for overveldende for meg til at jeg egentlig syntes den var så morsom - selv om jeg skjønner at den er det. Bør nok lese den ut og få med meg en eventuell lykkelig slutt.

    SvarSlett