Morten Strøksnes har skrevet en dokumentarbok som handler både om Kongo og om mordet de to nordmennene er "dømt" for. Boken inneholder ingen løsning på gåten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen i jungelen. Men den gir spennende inntrykk av hvordan det er å være i Kongo, landet som har den absolutt svakeste rettsikkerheten i verden (i.h.t FNs oversikter). Morten får føle litt på hva det betyr i praksis da hans egne opplevelser plutselig begynner å likne på dem han skriver om.Dersom man fulgte saken nøye, inneholder ikke boken store avsløringer, men er absolutt verdt å lese og dessuten nominert til Brageprisen.
Morten Strøksnes reiser i fotsporene til Moland og French for å finne bakgrunnen til at de to nordmennene nå sitter fengslet, dømt til døden for drap i Kongo. Moland og French selv gjør det helt klart at ingen noen gang kommer til å få greie på det. Han finner heller ikke hele den historien, bare bruddstykker. Til tross for det, er det en innsiktsgivende, lesverdig og spennende fortelling.
SvarSlettJeg klarte ikke å legge boka fra meg etter at jeg hadde begynt. Den er spennende på mange måter. Forfatteren blir innblandet i dramatiske hendelser i jakten på Moland og French sine historier, det samme blir mildt sagt kongolesere som hjelper ham på veien. Dette skaper et sug etter å vite hvordan det går, og etter å få vite mer om de to ulykksalige nordmennene fengslet i Kongo.
Boka har mye historisk bakgrunnsstoff, som gjør at leseren lærer ikke så rent lite om denne delen av Afrika. For meg er det kjærkommen innsikt. Ikke minst er den også spekket med de mest absurde historier fra gjennomkorrupt samfunn (for å si det forsiktig). Historiene om en diktator som får ukentlige leveringer av luksusvarer fra Paris levert med Concordfly til sin lille landsby, eller ambassadøren i Japan som selger ambassadebygningen da boligmarkedet i Tokyo boomer, og så putter pengene i egen lomme var nye for meg. Forfatteren får også egne historier å fortelle fra sitt møte med Kongos myndigheter. Disse eksemplene gjør boka også til svært underholdende lesning.
Forfatteren skriver veldig etterrettelig. Han tar ofte forbehold om at han kan ha misforstått, og omtaler Moland og French respektfullt. Som leser sympatiserer jeg også med de to, noe som ikke umiddelbart var en reaksjon etter å ha lest norske avisoppslag om saken.
Veldig god bok. Etter mine begreper er det slik journalister egentlig skulle jobbe. Forsøke å finne ut hva som har skjedd og gi leseren innsikt i det han/hun finner ut – ikke bare lete etter sensasjonelle oppslag som kan selge flest mulig aviser flest mulige dager på rad.
Bragepris er nok på vei!