Tore Renberg er en fantastisk forteller, og begeistrer meg med denne romanen. Den fjerne og selvhøytidelige litteraturstudenten Jarle Klepp på 25 år får en ukjent datter på syv i fanget, og konfronteres brutalt med voksenlivet. Scenene som utspiller seg er kostelige, rørende og gjenkjennelige. Særlig fremstilles syvåringen Charlotte Isabel fint og troverdig. Akkurat slik forfatteren beskriver henne, er jenter i den alderen. Og akkurat slik han presenterer humanioramiljøet, kan det dessverre absolutt være.
Det stakkars brushodet Jarle gjennomlever sitt livs verste uke: Han blir far, han innser at han elsker Herdis som bare har utnyttet ham og dumper ham for Jarles hovedfagsveileder, og hans stolthet Proust-artikkelen blir refusert av det forgjettede Morgenbladet.
Med Charlotte Isabel tvinges han inn i et univers som er ham fremmed: Charlottes stefar jobber på bilomsetningen og er den typen som kan snakke med "hvemsomhelst om hvasomhelst". Moren Anette liker å se på tv og spise potetgull, jobber på Rema og fikk Charlotte etter en one night stand på fylla med Jarle da hun var femten år. Jarle betrakter, fordomsfullt, Anette vekselvis som idiotisk og staut, mens han strever med å ta ansvar og forholde seg til datterens verden, der alt er konkret og umiddelbart.
Underholdende og innsiktsfullt skrevet. Og språket er meget godt. Det er ingenting som lugger, selv ikke for denne pirkete leseren.
Det stakkars brushodet Jarle gjennomlever sitt livs verste uke: Han blir far, han innser at han elsker Herdis som bare har utnyttet ham og dumper ham for Jarles hovedfagsveileder, og hans stolthet Proust-artikkelen blir refusert av det forgjettede Morgenbladet.
Med Charlotte Isabel tvinges han inn i et univers som er ham fremmed: Charlottes stefar jobber på bilomsetningen og er den typen som kan snakke med "hvemsomhelst om hvasomhelst". Moren Anette liker å se på tv og spise potetgull, jobber på Rema og fikk Charlotte etter en one night stand på fylla med Jarle da hun var femten år. Jarle betrakter, fordomsfullt, Anette vekselvis som idiotisk og staut, mens han strever med å ta ansvar og forholde seg til datterens verden, der alt er konkret og umiddelbart.
Underholdende og innsiktsfullt skrevet. Og språket er meget godt. Det er ingenting som lugger, selv ikke for denne pirkete leseren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar