Årets pris, eller rettere sagt årets "shortlist" har vært den mest omdiskuterte på lenge. Ikke bare var det slik at åpenbare favoritter som Hollinghurst (The stranger’s child), ikke kom med, men de seks bøkene på listen var usedvanlig lettleste og flere thrillere hadde fått plass. Juryen innrømmet at ”lesbarhet” hadde vært et viktig kriterium. Stor ståhei fulgte, og det snakkes nå om å lage en konkurrerende pris med større fokus på litterære kvaliteter.
Hva så med bøkene:
AD Miller: Snowdrops
Snowdrops er en thriller fra Russland fra ti år tilbake. Det er en historie om både moralsk forfall og svindel i Moskva. Dette er Miller debutroman, og han har tidligere arbeidet som journalist for Financial Times i Russland. Boken er gjennomgående dyster, men meget elegant komponert og kombinerer thrillerens tempo med tanker om personlig ansvar. Jeg vil absolutt anbefale denne.
Stephen Kelman: Pigeon English
Aktuell oppvekstroman hvor hovedpersonen er en gutt på åtte år som akkurat har kommet fra Ghana til et blokkområde i Øst-London. Et område som har sin andel av gjenger og knivstikking. Boken er tidvis rørende og morsom, men personlig synes jeg at det blir litt for ensformig å ha en åtteårig forteller gjennom en hel bok. Det faktum at den også inneholder en snakkende due er også problematisk.
Esi Edugyan: Half blood blues
Nok en roman med thrillerelementer. Denne gangen fra Paris under annen verdenskrig, en historie om sorte jazzmusikere og deres skjebner under tyskernes okkupasjon. Boken er skrevet i nåtid og beskriver jakten på en medmusikant man mistet kontakten med. Interessant bok, selv om jeg ikke klarte å leve meg helt inn i handlingen hele veien.
Carol Birch: Jamrach's Menagerie
Historisk roman fra 1800-tallet om en ung gutt som mønstrer på et seilskip for å være med på jakten etter hva man tror er en drage. En spennende fortelling som både gir et godt bilde av London og hva det var som drev de mange ekspedisjoner for å samle sjeldne dyr og planter. Verdt å lese.
Patrick deWitt: The Sisters Brothers
Intet mindre enn en western, et ganske overraskende valg. Boken beskriver to brødre, leiemordere, som reiser ut til gullgraverbyen San Francisco for å utføre et oppdrag. Historien er mer Coen-brødrene enn Eastwood for å si det slik, morsom og litt skrudd. Det er også gode beskrivelser av gullrushets San Francisco, som lyder merkelig kjent i forhold til dagens teknologirush i samme område. Artig bok, men kan ikke si at den har satt varige spor hos meg.
Julian Barnes: The sense of an ending
Dette er en meget kort bok, visstnok bare 160 sider i papirutgaven. Det er også den mest "tweedy" av alle de nominerte. Eldre akademiker som ser tilbake på sitt liv, og særlig en serie episoder fra ungdomstiden. Det handler om minner og hvordan våre minner kanskje ikke er helt til å stole på, eller kanskje det er fortelleren som ikke er til å stole på? Barnes er kjent for å ha et flott språk, personlig passer det ikke helt til min "leserytme", husker det fra tidligere bøker jeg har lest. Men absolutt en veldig god bok, hvor man muligens bør lese slutten flere ganger…
Og vinneren ble som kjent, ikke overraskende, Julian Barnes. Det er utvilsomt litterært den beste boken av de seks så jeg tror valget av Barnes, som har vært nominert mange ganger tidligere, men aldri vunnet, vil gjøre at kritikken mot årets pris stilner. Når du har lest ut Barnes, så vil jeg anbefale at du slapper av med Snowdrops.
(Foto fra The Guardian)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar