Heseblesende og humoristisk-melankolsk om den unge middelklassen i dagens Moskva, skildret gjennom et døgn i livet til arkitekten Sasja.Grisjkovets er, i likhet med jeg-personen Sasja, opprinnelig fra Sibir, og motsetningsforholdet mellom periferi og metropol er sentral tematikk i denne romanen. Barndomsvennen Maks representerer det troskyldige og primitive, mens Sasja er blitt urban moskovitt med stor suksess. Dessuten er han stormforelsket i Henne, som han så vidt har snakket med, men likevel forguder. Jeg har litt vansker med å få ordentlig tak på alle de løse trådene i Skjorta, men stressende lesning er det.
Forfatteren er noe av en multikunstner, som blant annet har hatt suksess som skuespiller. Kanskje det er derfor dialogen har så stor plass i boka. Jeg har en mistanke om at samtalene han gjengir flyter mye bedre på originalspråket. Mye tror jeg rett og slett er "lost in translation". Jeg bruker en del krefter på å lure på hvilke nyanser som er tapt, og på å irritere meg over hvor stiv dialogen blir på norsk, selv om det er åpenbart at forfatteren har lagt opp til en slentrende tone.
Imidlertid blir det for mye jobb å lære seg russisk for å finne ut av om dette egentlig er en god bok. Kanskje noen kan lese den på originalspråket og opplyse meg?
