25. januar 2011

Legend of a Suicide: David Vann

En serie historier om selvmord. Alle historiene henger sammen, men er fortalt fra ulike perspektiver og med handlingen fra ulike steder. Den lengste historien er fra ødemarken i Alaska, en far tar med seg sin sønn for å overvintre ute i ødemarken. Faren prøver å rømme fra sine egne depresjoner. Sønnen på 13 får se for mye, ting han ikke er moden til å håndtere – og derfra ruller historien videre med selvmordet som omdreiningspunkt.

Historiene er hypnotisk velskrevene og den lengste historien er en spennende fortelling om overlevelse i snø og is. Forfatteren nevner Cormac McCarthy og Annie Prolux som inspirasjonskilder. Har man lest hennes "Shipping News" så kjenner man igjen mye. David Vanns andre roman kommer i disse dager – gleder meg.

Amazon har mer informasjon og et intervju med David Vann.

19. januar 2011

The Unnamed: Joshua Ferris

Dette er en perle av en bok. En historie om undergang, forfall og smertelige tap, men også om kjærlighet og evnen til å kjempe med sine indre demoner.

Tim er en vellykket advokat i New York med hus i forstedene, høy inntekt og en kone og datter han elsker. Nå skal han miste alt for ”Det” er tilbake. Tim har en sykdom som gjør at han ”må gå”, dvs at han mister kontrollen over egen kropp og bare må gå og gå til han faller utmattet om. Anfallene kommer plutselig, enten det er i et møte eller midt på natten – han begir seg ut i snø og regn og går til han sovner.

Det høres ut som en tragisk historie, og det er det absolutt for alt faller selvsagt fra hverandre for Tim og familien. Men samtidig er det en historie om kjærlighet mellom han og kona som tross alt får sine veier til å krysses og holder sammen.

Språklig er det veldig elegant gjort ved at Joshua Ferris klarer å bytte mellom hovedpersonenes perspektiver nesten umerkelig. Ofte er slike historier med flere fortellere frustrerende hakkete, her driver det historien fremover.
Mer detaljer på Amazon.

3. januar 2011

Mario Vargas Llosa: Tante Julia og han som skriver

Da Nobelprisen i litteratur ble tildelt Vargas Llosa, fikk det meg til å blåse støvet av gammel pensumlitteratur fra studiedagene. Det ble et hyggelig gjensyn med denne delvis selvbiografiske fortellingen om den unge Mario som forelsker seg i "tante" Julia, 15 år eldre enn ham og nylig skilt fra Marios onkel. Skandalen blir komplett da de to ønsker å gifte seg. Fortellingen om Marios liv ligner etter hvert mer og mer på de såpeseriene den unge forfatteren produserer mens han venter på å slå igjennom som forfatter.

Vargas er jo en fantastisk forteller som bruker humor og doble historier i rikt monn. Han beskriver den kreative prosessen forfattere går igjennom og kontrasten til dagliglivet for en ung mann i Lima på 1950-tallet.

Jeg har den spanske originalen, men forstår at oversettelsen til norsk ved Risvik-paret er riktig god.