Italo Calvino: Invisible Cities

Denne boka er smartere enn meg. Hvis jeg likevel skulle si noe om den, må det være at den er en eksperimentell og poetisk beskrivelse, i dialogform, av en rekke imaginære byer, som viser seg egentlig å handle om Venezia. Jeg tenkte at det kanskje heller var beskrivelser av personligheter eller sinnsstemninger. Mye overlates til leserens fantasi og innlevelsesevne.

Byene er beskrevet etter et bestemt mønster. Beskrivelsene av de fiktive byene nærmest som levende, synkroniserte organismer markerer en kontrast til virkelighetens kaotiske byer. Selve strukturen spiller på en måte hovedrollen i denne boka som ikke har konflikter, ingen khatarsis, ingen egentlig handling, men kanskje må leses som en serie meditasjoner?

Jeg vet ikke hvor mye man får ut av denne boka om man ikke er en nokså erfaren leser.

Stig Holmås: Regn

Engasjerende fortelling om to brødres oppvekst i 1950-tallets Bergen. Forfatterens stemme er var og vakker, rik på kontraster, men økonomiserende i språket.

Guttenes far er meteorolog i radioen, og varsler stadig høytrykk over Azorene. Det betyr regn i Bergen. Og regner gjør det gjennom hele romanen. Regnet skaper og løser problemer for to gutter som går fullstendig opp i datidens mest populære idrettsgren, skøyteløp. Men mens regnet er konstant, er det meste annet i bevegelse og forandring. Idyll blir katastrofe, uskyld blir innsikt, og drøm møter realitet.

Holmås forteller levende og sterkt i et presist og poetisk språk. Fortellingen føles universell, forfatteren fortaper seg aldri i nostalgien, og tidsmarkørene er ikke påtrengende. En trenger ikke kjenne Bergen eller tidsepoken for å la seg engasjere. En roman vel verdt å få med seg.