Boktyven er ni år gamle Liesel, som vokser opp hos en fosterfamilie i Tyskland under krigen. Fortelleren er Døden selv, en poetisk Død som gjør jobben sin så godt han kan i denne tiden for massedød. "Boktyven" er en rørende og poetisk fortelling, originalt og følsomt fortalt, og hvor vi blir kjent med noen uforglemmelige skikkelser: jøden Max som gjemmer seg i kjelleren, borgermesterfruen med sitt enorme bibliotek og stirrende øyne, Liesels fosterforeldre, og ikke minst: Liesel selv. En av de vakreste bøkene jeg har lest på lenge, og absolutt vel verdt å lese.
22. januar 2008
Mark Zusak: The Book Thief
Boktyven er ni år gamle Liesel, som vokser opp hos en fosterfamilie i Tyskland under krigen. Fortelleren er Døden selv, en poetisk Død som gjør jobben sin så godt han kan i denne tiden for massedød. "Boktyven" er en rørende og poetisk fortelling, originalt og følsomt fortalt, og hvor vi blir kjent med noen uforglemmelige skikkelser: jøden Max som gjemmer seg i kjelleren, borgermesterfruen med sitt enorme bibliotek og stirrende øyne, Liesels fosterforeldre, og ikke minst: Liesel selv. En av de vakreste bøkene jeg har lest på lenge, og absolutt vel verdt å lese.
6. januar 2008
Henrik Langeland: Francis Meyers lidenskap
En slags blanding av Rosens navn, Da Vinci-koden og De beste blant oss. Lidenskap i de intellektuelles leir - mellom litteraturprofessoren og hans student. Juks og bedrag i forskning, en historisk gåte som omfatter Petter Dass. Jakten på kjærligheten og poesien i en verden som er full av løgn og løgnere. Litt spesiell moro for oss som faktisk har studert på Nordisk Institutt på Blindern og har sittet på lesesalen rett ved Institutt for Namnegransking og vet at de faktisk har utrolig rare navn. Og at de uthengte svada-semiartitlene er hentet rett ut av virkeligheten. Men - ikke helt i mål. Litt for oppskriftsmessig, dessuten umusikalsk språk.
Alastair Campbell: The Blair Years
Veldig interessant innside-rapport fra Blairs valgkamp og regjeringstid. Veldig lang, veldig tettskrevet (alle navn er forkortet, alle setninger er svært korte), noe som gjør den til ganske mektig lesning. Interessant innblikk i arbeidet bak kulissene hos den britiske statsministeren. Boka rommer både morsomme historier, som språkproblemer i Japan hvor Blairs election blir til Brairs erection og blikk på adelens oppussings-budsjetter (8 millioner statlige kroner til oppussing av leiligheten derav 800 000 på tapet - oppussing er "a noble cause"). Mer tankevekkende er historien om avtalen med Rupert Murdoch som spinner engelske redaktører etter å ha blitt spunnet av Campbell.
Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night Time
Spennende og gripende fortelling om en 15 år gammel gutt med autistiske trekk som vil oppklare en merkelig hendelse i nabolaget. Han ender opp med å avsløre store hemmeligheter som snur hans og hans families verden opp ned. Forfatteren har selv asbergers syndrom - en form for autisme, noe som gjør boka spesielt interessant som innblikk i en verden og i et språk som er litt anderledes. Poetisk, naivistisk, gripende, god.
Frode Grytten: Rom ved Havet, rom i byen
Noveller skrevet til bilder av Edvard Hopper. Først tenkte jeg at dette ikke var så bra - jeg har lest bedre Grytten før. Litt for mange og litt for tett på-skildringer av samliv, som gjorde meg ille berørt. Men poesien i tekstene og i historiene lever videre i meg. Stemningene har festet seg. Jeg trykker boka til mitt hjerte og gir den evig liv i bokhylla.
Johan Harstad: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet
Havet, døden, kjærligheten. En virkelig fin bok. Lars Saabye Christensen møter Haruki Murakami. Færøyene er Nordens svar på Hokkaido. Sauer og melankolske mennesker som lever tett på tilværelsens ytterkant. Poetisk, melankolsk, underfundig. En klassiker jeg vil ha i bokhylla og lese om igjen. Bedre blir det ikke.
Anonym: Kongepudler

Selma Lønning Aarø: En rekke avbrutte forsøk
Oppvekstroman fra Stord på 70 og 80-tallet. Gode skildringer av samspillet i familien og samspillet mellom barn. Morsomme karikaturer av familiens reaksjoner på at hun skal skildre sin oppvekst. Leker med forholdet mellom virkelighet og fiksjon. Jeg leste en panegyrisk anmeldelse av boka som mente dette endelig var et portrett av stereotypien av den protestantiske familien - et slags motsvar til litteratur og films utallige skildringer av for eksempel jødiske familier. Boka har dette, men den bli så altfor, altfor lett. Fort lest, fort glemt.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
